Sterk kvinne med god oppfinnelse: Elise Sørensen (1903-1977)

Elise Sørensen, født 1903 på Sjælland, Danmark, var ei skikkelig kul dame. Det er mye takket være henne at jeg kan være sikker på at stomiposen holder seg på plass og ikke lekker, og at jeg dermed også kan ha et aktivt liv og være i jobb. Og det må jo markeres på selveste kvinnedagen!

Elise jobbet som hjemmesykepleier på 30-, 40- og 50-tallet og møtte mange pasienter med colostomi. På denne tiden var stomiutstyret mildt sagt håpløst. Posene ble holdt på plass av ulike belter, men faren for lukt og avføring på avveie var ganske stor. Da Elises søster, Thora, fikk colostomi som 32-åring, begynte Elise å eksperimentere med fremstillingen av en stomipose. I 1954 tok hun patent nr. 86860: «Colostomipose af væsketæt, tyndt, elastisk plademateriale.» Alle kantene på den nye posen var hermetisk lukket og klebeplaten hadde så godt lim at den kunne holde på plass posen uten at det var nødvendig med belter.

Elise henvendte seg til en plastfabrikant for produksjon, men ble avvist. Heldigvis var fabrikkeierens kone utdannet sykepleier og hadde erfaring fra møter med stomipasienter. Hun fikk overtalt mannen sin, og produksjonen av stomiposene ble satt i gang.

I 1963 fikk Elise valgt til Årets Sygeplejerske for oppfinnelsen sin. Oppfinnelsen ble også direkte grunnlag for oppstarten av Coloplast i 1957, og det er disse posene jeg bruker i dag. Så hurra for Elise, hurra for sterke damer som står opp for hverandre, og hurra for stomiposer som gjør det enkelt å ha en aktiv hverdag!

Vil du lese mer? Informasjonen om Elise er hentet fra Dansk Kvindebiografisk Leksikon.

Stomi på plass – hva nå?

Etter at det alternative avløpssystemet kom på plass, kom også en hel haug med spørsmål. Du skal tilbake til en normal hverdag, men samtidig er ikke kroppen den samme som den var for bare litt siden. Så hva nå? Jeg stilte spørsmålet til fire fagpersoner fra ulike felt og har samlet svarene her.

Er det noe spesielt jeg må tenke på?

Skrevet etter intervjusamtale med stomisykepleier Wenche Sundberg på Ullevål.

Ved første besøk etter operasjonen spurte jeg stomisykepleieren hvilke råd hun ville gi til mennesker som har fått en stomi, kommet seg etter operasjonen, og som nå skal tilbake til hverdagen.

Det første hun trakk frem var at man skal komme seg tilbake til det livet man ønsker å leve, «et verdig liv», hvor man gjør de tingene man har lyst til og som gir glede. En stomi betyr ikke at du skal slutte med noe, men det krever kanskje «litt mer planlegging». Som hun sa; «hvis du skal sykle mange mil inn i skogen kan det være greit å ha med en ekstra stomipose i sykkelveska. Men det er ingenting i veien for å sykle!» For det andre gir ikke en kolostomi (tykktarmsstomi) noen restriksjoner i matveien, men det betyr likevel ikke at du plutselig tåler mat som du reagerte på før operasjonen. Hvis du fikk vondt i magen av løk eller ble forstoppet av mye fiber før stomien, er det sannsynligvis fremdeles slik med pose på magen også. For det tredje la hun også vekt på samspillet mellom stomisykepleier og pasient, hvor du som pasient kan komme med jevne mellomrom for å oppklare forskjellige ting, eventuelt ringe med spørsmål du føler er mer presserende. På den måten lærer stomisykepleiere også litt mer for hver pasient de møter, for som hun sa, «det er deres erfaringer jeg bygger videre på.»

Kan jeg spise det samme som før?

Skrevet av Ingvild Solberg, eier av Solberg Ernæring og fast bidragsyterpå Kronisk Harmonisk.

Mange pasienter tror de må endre kostholdet sitt fullstendig etter at de har fått operert inn en stomi, men for de aller fleste er kostholdshensynene som må tas minimale. Det som er avgjørende for mulige kostholdshensyn er den anatomiske lokalisasjonen av stomien samt type stomi.

Man skiller mellom ileostomi (tynntarmsstomi) og colostomi (tykktarmsstomi). En ileostomi har en generelt høyere output enn en colostomi – det vil si at volumet avføring i stomien er mye større og konsistensen er flytende. Naturlig nok er også væsketapet høyere ved en ileostomi og et tilstrekkelig væskeinntak er utrolig viktig for å unngå akutt dehydrering. For dem med ileostomi kan absorpsjonen av visse vitaminer, mineraler og elektrolytter være noe redusert. Fordi tarmlumen naturlig blir noe trangere rett før stomien er obstruksjon av tarmlumen noe de med ileostomi også må ha fokus på. Dette fordi fordøyelsen av matvarer ikke er fullstendig så høyt opp i tarmforløpet. Det vil si at de må passe på inntaket av matvarer som kan føre til blokk av tarmpassasjen, som for eksempel popcorn, sorte oliven, grønnsaker med skinn og trevler som tomat og stangselleri, tørket frukt og kjøtt med hinner. For dem med colostomi er det ingen absolutte kostholdsrestriksjoner. De bør likevel ha fokus på et tilstrekkelig inntak av fiber og væske for å unngå forstoppelse.

Felles for både ileostomi og colostomi er gassproblematikk, samt problematikk rundt variasjon i konsistens og lukt på output i stomien. Dette kan i stor grad kontrolleres med bevisste matvarevalg. Gassdannende matvarer inkluderer blant annet belgvekster, en rekke grønnsaker og melkeprodukter, mens asparges, egg, fisk og løk er typiske matvarer som gir sterk lukt. Og mens blant annet bananer, ost, ris, pasta og lyst brød gir en fastere avføringskonsistens, vil grønne bønner, brokkoli, fersk frukt, sterk mat, sjokolade og spinat gi en løsere avføring. Bevisste matvarevalg, regelmessige måltider og fokus på kostrådene på lik linje med den øvrige befolkningen er det som anbefales dem med stomi.»

Hvordan skal jeg komme meg på beina igjen?

Skrevet av fysioterapeut Hanne Fuglø

Når ein er heilt nyoperert, må ting få lov til å tilhele dei første vekene. Heilt i starten vil det å berre komme seg opp på beina vere det viktigaste, noko som ein anbefaler å få til allereie ifrå første post-operative dag. Det med å komme opp og stå har fleire fordeler:

  • Du får ei stillingsendring, som er kjempefint for blodsirkulasjon og for å unngå ubehag i muskler og ledd.
  • Du vedlikeheld kondisjon og styrke meir enn om du ligg eller sit, noko som gjer at du ikkje må arbeide hardt for å komme tilbake til formen før operasjonen.
  • Du unngår utvikling av sår og reduserer risikoen for infeksjonar i lungene.
  • Risikoen for å få blodpropp går ned betydeleg.

Her er det best om man gjer det litt og ofte – på sjukehuset og i dei to første vekene etter at du kjem heim krevjer tilhelninga såpass mykje krefter at aktiviteten fort begrenser seg sjølv. Berre det å reise seg opp, hente eit glas vatn, og kanskje gå og tisse, kan vere ein utmerka runde i starten – og så aukar ein gradvis etterkvart. Kjenn på kroppen – den brukar mykje energi på å få vev til å gro, spesielt dei første dagane, så den seier stort sett ifrå.

Spesifikke øvingar når ein har komen heim

Ved stomioperasjonar, som ved andre operasjonar i buken, er det lett å bli sitjande litt framoverbøgd, noko som kan gjere at ein kan få litt ubehag og smerter i andre deler av kroppen, som til dømes skuldre, hofter eller rygg. Generell aktivitet gjennom dagen vil ofte hjelpe på ein del av dette, men her er nokon gode grunnøvingar som kan brukast for litt ekstra gjennombeveging, som kan brukast frå når ein kjem heim:

  • Rulle på skuldrene: Løft skuldrene opp under øyrene, så bakover medan du presser skulderblada saman (gjerne med brystkassa godt fram óg!), og så heilt ned. Gjenta nokon gonger.
  • Abdominal aktivering: Ligg på ryggen med beina bøyd opp. Pust inn gjennom nasen. Når du puster ut, kan du tenkje at du trekker navlen ned mot korsryggen, og korsryggen ned mot golvet, utan at du tek i særleg hardt. Hold i 2-3 sekunder og slapp av. Gjenta nokon gonger. Her skal det ikkje vere vondt!
  • Knerulle: Ligg på ryggen med beina bøyd opp, slik som i førre øving. Trekk navlen littegranne inn, og la knea gå roleg frå side til side så langt det er bekvemt (dvs. utan at det dreg noko særleg i såret).

Når det gjelder trening seinare, og eigentleg generelt ellers i livet – er det viktig å finne noko ein trivast med, og som det er overkommeleg at ein får gjort 2-3 gonger i veka. Variert aktivitet gjennom dagen, t.d. å gå seg ein tur i lunsjen, bruke hev-senk-pult på jobb/studier om ein har eller gå på den doen i etasjen over i staden for den i samme etasje, er ting ein kan gjere for å snike inn litt meir kvardagsaktivitet. Om du i tillegg får til litt trening eit par gonger i veka er dette supert (og gjerne litt styrketrening også, som ein ekstra bonus!).

…og hvordan blir det egentlig med sex?

Skrevet av klinisk psykolog med erfaring fra sexologi

Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon. Enten man har en fast sexualpartner eller finner seg en ny så vil alltid kommunikasjon rundt sex være viktig. Og spesielt om man er kastet ut i en hverdag med stomi, som du sier.

Jeg er ingen ekspert på stomi, og vet ikke spesifikt hvor mye man kan gjøre med det, men det man alltid kan endre på er hvordan man velger å se på situasjonen (hva vi ofte kaller emosjonsfokusert orientering). Man kan for eksempel tenke at alt er vanskelig eller man kan tenke at disse utfordringene jeg nå opplever er helt naturlig for folk i min situasjon. Og da er ofte kommunikasjon essensielt. Snakk om hva som er vanskelig, spør om råd, be om trøst. Når ting i livet endrer seg utenfor vår kontroll så må man ofte tilpasse seg. Dette er jo også tilfellet med stomi. Og da må man prøve ut hva som passer for seg selv. Ta ting helt rolig, kommuniser om noe ikke føles behagelig, test ut, vær åpen. Ikke føl deg presset til noe. Vær nysgjerrig og test ut nye løsninger på dine egne premisser. Og for at ting skal være på dine premisser må du kommunisere dine behov på en klar og tydelig måte.

Et halvt år med alternativt avløpssystem

7. mai i år ble jeg stomioperert. I dag er det 7. november, og etter dobbeltsjekking ved å telle på fingrene har jeg konstatert at det er nøyaktig et halvt år siden operasjonen. Det fortjener vel et lite tilbakeblikk?

De første to ukene etter operasjonen er veldokumentert her på Kronisk Harmonisk med nesten daglige oppdateringer fra sykehussenga. 17. mai var første hele dag hjemme, men også en ganske kjip dag hvor jeg følte på urettferdigheten ved sykdommen; hvorfor må jeg ligge inne med vondt i magemuskler og rygg og vetikkehvor mens alle fra studiet er ute og feirer dagen og mastergrad? Det hjalp ikke så veldig på stemningen at NRK-sendingen var amputert på grunn av streik, men samboeren min dekket på med spekeskinke, ost og kjeks og det gikk fint likevel. Han var også flink til å mase på meg om å opp og gå i leiligheten.

img_2421

22. mai, to uker etter operasjon, dro vi en langhelg til Roma (også godt beskrevet i eget innlegg). Det ble et Roma på lavgir med late morgener, kollektivtransport, middagshvil og taxiturer hjem på kvelden. Jeg fikk også testet kroppen og fant ut at 10’000 skritt var grensen for hva jeg kunne klare om dagen så kort tid etter operasjon.

img_2457.jpg

Sommeren kom med mye mer fri enn jeg hadde forventet, for det ble ikke noe av den jobben jeg skulle begynne i. Skikkelig dritt der og da, men så gikk det to dager og så var det greit. Jeg sendte nye søknader, kom på intervju, kom på intervju igjen og skrev under på kontrakt. I etterkant er jeg glad for at det ble slik som det ble, for gjennom hele sommeren var jeg plaget med brennende smerter i nærheten av stomien. De kunne komme helt plutselig og fikk meg ofte til å knekke sammen i smerte. Vi tenkte at det kunne være nervesmerter og at det bare måtte få gå over. Mot slutten av sommeren var jeg til kontroll hos stomisykepleier. Hun kastet et raskt blikk på sårene rundt stomien og sa at det var de som gjorde at jeg fikk vondt, så hun satte i gang en lokalbehandling for pyoderma gangrenosum (ikke google det, jeg lover!) og siden den dagen har jeg ikke hatt de smertene igjen. Det er uklart hvorvidt det faktisk var PG, for jeg responderte enormt mye raskere enn normen, men uansett hva det var så har det grodd nå. Vi skipper likevel illustrasjonsbilde her.

Så hva gjorde jeg hele sommeren? Jeg gjorde masse ting jeg elsker! Jeg laget meg mitt eget lille prosjekt hvor jeg designet en pin, fikk den produsert og åpnet etsy-butikk. Dårlig betalt, men jeg blir så glad når jeg ser at folk vil kjøpe den. Jeg fikk også feriert i Skandinavia med tur hjem, tur til svigers i Sverige, spontantur til middelalderuka i Visby og museumstur i Danmark med Mamma.

IMG_2738

Jeg begynte i jobb 3. september og siden det har det gått slag i slag. Høydepunktet de siste to månedene er, uten tvil, at jeg giftet meg med svensken min i slutten av september med påfølgende bryllupsreise til Japan. Begge deler var helt uten tøys fra stomiens side. Null lekasje, ingen pratende stomi i kirka og ingen problemer på reise. Jeg spiste en pinlig stor andel av en bøtte popcorn en kveld i Tokyo og fikk litt vondt i magen, men det var det. Og akkurat det var Crohnsmagens skyld og uavhengig av stomi.

I går spurte kirurgen min om jeg var fornøyd med valget. Svaret kom umiddelbart: jeg føler meg friskere nå, med stomi, enn før operasjonen. Jeg slipper unna så mye smerter og har mer energi i hverdagen. Jo visst, det er ikke det kuleste i hele verden, men min verden ble ganske mye kulere med alternativt avløpssystem. Kropp er ikke så innmari farlig.

Dessuten kan jeg gå på do uten å måtte pause filmen jeg ser – slå den, du!

Japan: en gastropasients drøm?

Vi er på bryllupsreise i Japan, i skrivende stund på et litt humpete tog i halvannen time sørover mot Nagasaki. Japan er ganske likt Norge, men med masse småting snudd på hodet; bilene kjører på andre siden av veien, togene går nøyaktig når de skal og toalettene er oppvarmet. Oh yes, vi snakker muligheter for varmt sete (ikke lunkent, varmt!), kamuflerende lyd når du setter deg og uendelige valgmuligheter for skylling av underliv. Heldigvis kommer noen av panelene med bruksanvisning!

Dette kjappe innlegget er imidlertid inspirert av at jeg løp en snartur på toalettet på Shinkansen-toget før vi skulle av, og til min forbauselse så jeg et skilt med «for ostomate use only» ved en kran inne på toalettet. Litt forvirret og veldig imponert måtte jeg google dette etter at vi gikk av toget.

I 2000 vedtok Japan «Transportation barrier free law«, en lov som hadde til hensikt å gjøre transportetapper enklere for eldre og funksjonsnedsatte. Resultatet av loven har vi så langt hovedsakelig sett i form av lydsignaler ved kryss og ringing når det kommer tog og punktskrift på flere steder enn vi er vandt med fra Norge. Utforming av toalett på tog og togstasjoner ble også spesifisert som følge av loven, sammen med et piktogram som skulle symbolisere en person med stomi. De kravene som stilles til stomistasjoner er at det skal være en vask med spyle- og nedtrekksfunksjon for vask av pose, hånddusj for å vaske peristomal hud, kroker eller hyller, avfallsbøtte for det som må kastes, et stort speil for å se godt når man bytter pose, god ventilasjon og piktogram på døra som viser at det er stomitilpasset toalett.

Jeg krysser fingrene for at jeg slipper å måtte bytte pose på toget, for det er mest behagelig å gjøre det hjemme eller på hotellet, men det er betryggende å vite at det er tilrettelagt for det hvis det skulle bli krise.

Q&A: stomi

I dag, 6. oktober, er det verdens stomidag! I august spurte jeg venner om å komme med spørsmål om Chrons og stomi, slik at jeg kunne skrive om ting som andre faktisk lurer på. Resultatet er en todelt Q&A, og i anledning dagen er temaet stomi.

Hvorfor får man stomi, både for Crohns og for andre ting?
Generelt sett kan man si at man får stomi når ting i systemet ikke funker. Det finnes urostomi (urinleder er lagt ut), ileostomi (tynntarm er lagt ut) og kolostomi (tykktarm er lagt ut), men på denne bloggen holder jeg meg til tynn- og tykktarmsstomi, og det er disse to jeg mener når jeg skriver «stomi». Den vanligste årsaken til at noen får stomi er kreft i endetarm eller tykktarm, men det kan også være at man har kroniske betennelsessykdommer som gjør så stor skade på deler av tarmene at de ikke kan brukes, eller at en skade setter systemet ut av spill. Stomier kan enten være midlertidige, for eksempel når tarmen bare trenger å hente seg inn igjen, eller permanente, som når hele tykktarmen er ødelagt av betennelse og må fjernes.

Merker du at du går på do?
Som regel kjenner jeg at noe er på vei. Du vet den kilingen i nesa før du må nyse? Litt sånn er det. Det kiler litt rundt stomien, og hvis det er mye som plutselig skal ut blir jeg litt uvel. Hva jeg kjenner, avhenger også av hvor fast avføringen er. Min stomi er plassert langt ned på tykktarmen og jeg «går på do» i tilsvarende normalt mønster fordi jeg har det meste av systemet inntakt og nesten hele tykktarmen kan ta opp væske. De med ileostomi har en jevnere flyt gjennom hele døgnet, og jeg vet ikke helt om de merker noe til aktivitet i stomien.

Rumler det fremdeles i magen?
Jepp!

Kan du gå noe uten pose?
Nei, ikke egentlig. Det hender at jeg lar stomien lufte seg i noen minutter når jeg skifter pose, men jeg har null kontroll over det som slipper ut fra den, så det er greiest å ha en pose på hele tiden.

Er det mye styr å skifte pose? Hvordan fungerer det? Hvor ofte bytter man?
Det er mer tiltak enn å gå og sette seg på do, det er det. Men så er det til gjengjeld mye mindre smertefullt og jeg kan selv bestemme når jeg vil bytte. Dessuten kan jeg bytte i senga eller på sofaen hvis jeg føler for det. Akkurat nå må jeg styre og ordne med sårstell under stomiplata, så nå tar det i underkant av et kvarter. Jeg bytter i utgangspunktet én gang om dagen, men hvis det ikke har kommet noe i posen siden sist bytte, utsetter jeg det som regel til neste dag. Og hvis det blir lekkasje under plata, bytter jeg så snart jeg har mulighet.

Selve systemet er slik at du har en pose som du fester til huden rundt stomien med en plate. Pose/plate-systemet kan enten være i én del eller to. Hvis det er én del, sitter posen fast i platen, og hvis man vil bytte pose, bytter man også plate. Todelt stomipose består av en plate og en pose som låses fast på platen. Her kan man bytte pose uten å bytte plate, men ulempen er at låseringen gjør det mindre bøyelig. Videre kan man ha poser som kan tømmes eller ikke tømmes. Med tømbar pose kan man gå på do nesten som vanlig; du åpner bare en tut nederst på posen og tømmer innholdet i do. Enkelt og greit!

Blir det mye søl?
Ikke nødvendigvis. Jeg har funnet teknikker som gjør bytter og tømminger så enkle og rene som mulige. Ved tømming fra alternativt avløpssystem treffer avføringen toalettskålen annerledes enn ved tømming fra den vanlige utgangen, og behovet for toalettbørste er større nå enn før operasjonen. Ellers vil jeg påstå at det er mindre søl på huden ved bruk av pose enn ved ikke-pose-baserte dobesøk.

Kan posen sprekke?
Jeg har ikke hørt om poser som sprekker, men det som kan skje er det vi kaller «lekkasje». Ved lekkasje tvinger avføring seg inn mellom plate og hud. Lekkasjen kan enten være liten – kun litt avføring på avveie under posen – eller massiv med avføring utenfor. Du føler deg ikke veldig kul da, det kan jeg hilse og si. Men så har man med seg ekstra utstyr i veska og kan snike seg inn på do og skifte, og så går det helt fint!

Lukter det noe annet? Hva med luft? Lager det lyd?
Jepp! Det lukter ingenting! Nada! Null og niks! I motsetning til vanlige avløp, kommer mitt med kullfilter i posene. Så jeg kan ha gass i magen så mye jeg vil, og du vil ikke kunne lukte det. Litt skal vi jo ha igjen for maset. Men lufta kommer når den vil, for det er ingen lukkemuskel jeg kan bruke for å holde ulyder tilbake. Så hvis jeg er ute blant folk, legger jeg kjapt en hånd mot stomien for å dempe lydene.

Men når det er sagt, så lukter jo avføringa når den skal ut av posen. Og da lukter det like mye blomstereng som hos alle andre.

Hvordan er det å trene med stomi?
Etter operasjonen skal du være forsiktig med å løfte, og du bør unngå bevegelser som gir for stort trykk i buken. Men det går greit, jeg har morsommere ting å gjøre enn sit-ups. Det er likevel ikke noe i veien for å trene, så lenge du tilpasser aktivitet til kroppen, og jeg har hørt at trening er bra for deg. Jeg har ikke kommet i gang med så mye trening at det gjør noe, men det har mer med personlighet enn med stomi å gjøre. Det finnes egne treningsbelter som holder stomi og mage på plass og forhindrer brokk.

Hva med bading og dusjing?
Jeg hopper rett uti, med mindre det er veldig kaldt. Da skylder jeg på dårlig immunforsvar og koser meg heller i sola. Men posen tåler vann helt fint, og jeg trenger ikke gjøre noe med den før jeg går i dusjen eller ut i vannet. Noen plater har bedre lim enn andre, så det kan være forskjeller, men de fra Coloplast som jeg bruker, holder godt i vann uten å få sånn ekkel, bløt plasterkant.

Hvordan synes du det er med stomi på sommeren når du er på stranden eller går med lettere klær?
Jeg synes det har gått veldig greit i sommer. Bikinitruser med høyt liv har vært på moten i år, hvilket har latt meg beskytte arrene fra sola samtidig som jeg fikk en myk overgang og selv kunne velge om posen skulle vises eller ikke. Ellers har det gått mye i truser med høyt liv for å holde posen på plass inn mot huden. Det kan bli litt svett under posen på varme dager, men hele meg var svett i hele sommer, så det var ikke noe jeg tenkte over.

Hvordan er sex med stomi?
Helt som vanlig! Det er ingenting i veien for å ha sex selv om du har stomi. Det å få stomi kan i noen tilfeller gjøre sexlivet bedre, for eksempel hvis man ofte hadde lekkasjer fra endetarm eller store smerter i området. Det finnes til og med undertøy som er spesialdesignet for intimitet med stomi, eller du kan bare brette opp posen og feste med en hårnål hvis du ikke har undertøyet for hånden og vil holde posen på plass. Men, som det står i alle brosjyrer om sex og stomi, ikke tenk på å putte noe som helst inn i stomien!

Oppdatering åtte uker etter operasjon

IMG_4237 2For seks uker siden la jeg ut en oppdatering hvor jeg skrev at formen blir bedre for hver dag som går, men at det å skifte pose fremdeles er uvant. Nå, åtte uker etter første operasjon – den andre var jo bare en justering, så den teller jeg ikke med – er jeg tilbake i vanlig form. I løpet av de siste ukene har jeg klatret opp i vinduskarmene for endelig å få vasket vinduene (det viste seg at de faktisk er gjennomsiktige), jeg har vært på Oscarsborg, jeg har begynt å prøvesy til brudekjolen, jeg har skaffet meg jobb, og jeg har kommet dit at jeg kan ligge på magen igjen akkurat lenge nok til en liten massasje.

Formen er, med andre ord, tipp topp! Sårene fra laproskopien gror godt. Separasjonen, vollgraven mellom hud og stomi, gror også fint. Problemet er bare at de brennende smertene i huden ikke vil gi seg, og det er irriterende. Det kjennes som en varm stekepanne presses mot hoftekammen; noen ganger er det ikke glovarmt, men varer lenge, mens andre ganger kan det komme tisekunders smertebølger som får meg til å hyle i smerte. Det at det ikke er noen synlige skader i området hvor det gjør vondt, kombinert med hvordan smertene føles, tyder på at det kan ha blitt noe nervekrøll under operasjonen. Men jeg følges opp ved sykehuset, så ingen grunn til bekymring!

Psykisk sett har jeg også kommet lengre enn ved forrige oppdatering. Jeg har aldri mislikt poseskifting, men som jeg skrev for seks uker siden, gjorde det nok større inntrykk på meg enn jeg ville innrømme. Nå har jeg kommet dit at jeg synes det nesten er litt koselig å skifte pose; jeg setter på podcast, finner frem alt jeg trenger, varmer den nye posen mot huden (hemmelig triks for å få den til å klistre bedre) og synes det er deilig å få på en ren pose. Det tar kanskje fem-seks minutter fra jeg begynner til alt er ryddet opp igjen.

Jeg begynner også å kunne sette pris på hva stomien gjør for meg og for hvordan jeg opplever kroppen min. I går var vi på Gressholmen, en av øyene rett utenfor Oslo, og koste oss i sola med god lunsj. Og for første gang på ganske lenge følte jeg meg ikke syk i det hele tatt!

 

Første bikinidag med stomi

Etter en liten periode med litt lavere temperaturer har varmen kommet tilbake for fullt. Magemusklene er såpass sterke at jeg lett kommer meg opp fra bakken nå, så i går ettermiddag tok vi med oss snacks, drikke og et teppe til parken. Det var første gang i bikini etter operasjonen, og sett bort fra at det var en premiere var det hele ganske lite spennende – det viste seg at det å ligge i bikini i parken med pose på magen er ganske likt som å ligge der uten stomi. Den eneste forskjellen er at high waist bikinitruser er hot i år, så jeg kan beskytte operasjonsarrene fra sola uten å måtte dekke de til med noe annet enn det jeg ville hatt på uansett.

Hjelp, hvor er bruksanvisningen til kroppen min?

Jeg liker å vite hva som skjer – også når det gjelder kroppen min. Har jeg et blåmerke på låret? Jo, det vet jeg skyldes at jeg igjen gikk inn i det ene hjørnet på senga. Har jeg vondt i magen? Det er den sterke maten jeg spiste.

Men nå har jeg fått en ny funksjon på kroppen, og den kom uten bruksanvisning. Og hva gjør man da? Man googler, for stomisykepleier er ikke tilgjengelig sent på kvelden når bekymringene setter seg i brystet. Svarene som internett gir er i all hovedsak tilpasset helsepersonell, og det samme er bildene som følger med. Tro meg, bildesøk på stomikomplikasjoner krever sterke mager. Og selv om jeg har bladd i mammas bøker fra medisinstudiet og gransket bilder med skrekkblandet fryd, er det ikke nødvendigvis slike bilder som beroliger meg når jeg bekymrer meg for at hele magen kommer til å bli et eneste stort sår.

Da jeg var i Roma begynte stingene rundt stomien å løse seg opp, så mens stomien krympet mot en mer normal størrelse gjorde ikke huden rundt noen særlig innsats med å følge etter. Akkurat det å se det åpne seg en vollgrav av sår rundt stomien er ikke særlig kult. Det er imidlertid en ganske vanlig komplikasjon og behandlingen er bare å la det gro av seg selv. Det gjør vondt og ser innmari ekkelt ut, men det er ingen krise. Men hvordan skal jeg vite det en sen fredag kveld i Roma?

Derfor stemmer jeg for en brukertilpasset bruksanvisning. Jeg vil ha illustrasjoner av stomiproblemer, akkompagnert av navn på problemet og en beskrivelse som er tilpasset ikke-helsevesen-mottagere. Og ikke minst: den må oppgi beredskapsnivå. Hvor mye skal jeg freake ut? Er det 1) null stress, dette er normalt, men ring stomisykepleier hvis du har tid i morgen, 2) ikke krise, men ring og hør etter, eller 3) oi, ta kontakt med sykehuset nå?

Ok, det kan hende at illustrasjonene bør være litt mer kliniske og litt mindre tøysete enn mitt forslag, men jeg tror jeg ville brukt litt mindre tid med klump i magen mens jeg leter gjennom fagartikler og forelesningsslides hvis jeg hadde en slik bruksanvisning. Og jeg lover, for en gangs skyld, å lese bruksanvisningen.

Rekonvalesens i Roma

Forrige uke befant jeg meg plutselig i Roma. Eller, helt plutselig var det jo ikke, for det var planlagt – bare ikke av meg. Jeg visste at jeg skulle på tur, men samboeren min lot det være en overraskelse hvor vi skulle. Og det å bli vant til hverdagen med stomi kan man jo like gjerne gjøre i Roma som i Oslo!

Så hva pakker man når man skal på tur med stomi? Internett kunne fortelle at du bør ta med dobbelt så mange poser som du egentlig trenger, fordelt på håndbagasje og innsjekket koffert. Saksa jeg bruker for å tilpasse posen er kort og uten spiss, så det skal ikke være noe problem gjennom sikkerhetskontrollen, og boksene med kleberfjerner (tro meg, du vil ikke rive av klisterplata uten å bruke spray) er små nok til å være håndbagasjevennlige. Ellers var det ingen store justeringer, for mappa med diverse medisiner er ganske lik for ikke-stomi-meg og stomi-meg. Det eneste er at man ikke får løfte i ukene etter en slik operasjon, så samboeren min var veldig påpasselig med å ikke la meg komme i nærheten av koffertene.

Vi fikk et Roma i finvær med sol og 25 grader, og Roma fikk oss på lavgir. Vi tok oss god tid på morgenen, tok kollektivtransport når vi skulle bevege oss over lengre strekninger, la inn en ettermiddagshvil hver dag og var tilbake på hotellet i fornuftig tid på kvelden. Den dagen vi startet ved Spansketrappen ble jeg nødt til å ta en pust i bakken etter lunsj, så etter å ha klatret opp trappene fra Santa Maria del Popolo til Borghese-hagene sovnet jeg på en steinbenk med hodet i samboerens fang. En annen dag kapitulerte jeg inne på en turistfelle av en kafé med en is og bullet journalen min mens samboeren min gikk en times tid inne på Castel Sant’Angelo. Ingen skal komme her og si at jeg ikke hører på kroppen min! Og likevel gikk jeg over 10’000 skritt to av dagene vi var der.

Så hva skal vi si? På grunn av litt knoting og en pose som plutselig lå med limet mot badegulvet brukte jeg en pose mer enn hva jeg trodde. Sikkerhetskontroll var irriterende fordi jeg hadde sko som måtte av og på, men stomi eller stomiutstyr var ikke et tema. Med tømbare poser kunne jeg unngå stresset med å tenke på å måtte finne et toalett på kort varsel, hvilket er et stort pluss når man er ute på storbyferie, uavhengig av om man har Crohns eller ikke. Og jeg har funnet ut at hvis jeg klarer en liten uke i Roma to uker etter å ha fått stomi, så klarer jeg helt fint å begynne i ny jobb neste uke!

Oppdatering to uker etter operasjon

I dag er det to uker siden jeg ble operert og fikk stomi. Det å skifte pose er fremdeles en uvant komponent i morgenrutinen min, men det går overraskende fint. Jeg tror nok at jeg tar skiftingen litt tyngre enn hva jeg selv innbiller meg, for jeg blir merkelig andpusten og sliten i kroppen, og det er en annen type sliten enn andre ting som krever tilsvarende mengde krefter. Men alt i alt er jeg fornøyd med fremgangen; jeg merker at jeg har mindre smerter og mer krefter for hver dag som går. Jeg kommer meg lettere opp av sofa og seng, kan pusle litt rundt i huset og til og med ligge noen minutter på siden. Og det er godt.