Etter at det alternative avløpssystemet kom på plass, kom også en hel haug med spørsmål. Du skal tilbake til en normal hverdag, men samtidig er ikke kroppen den samme som den var for bare litt siden. Så hva nå? Jeg stilte spørsmålet til fire fagpersoner fra ulike felt og har samlet svarene her.

Er det noe spesielt jeg må tenke på?

Skrevet etter intervjusamtale med stomisykepleier Wenche Sundberg på Ullevål.

Ved første besøk etter operasjonen spurte jeg stomisykepleieren hvilke råd hun ville gi til mennesker som har fått en stomi, kommet seg etter operasjonen, og som nå skal tilbake til hverdagen.

Det første hun trakk frem var at man skal komme seg tilbake til det livet man ønsker å leve, «et verdig liv», hvor man gjør de tingene man har lyst til og som gir glede. En stomi betyr ikke at du skal slutte med noe, men det krever kanskje «litt mer planlegging». Som hun sa; «hvis du skal sykle mange mil inn i skogen kan det være greit å ha med en ekstra stomipose i sykkelveska. Men det er ingenting i veien for å sykle!» For det andre gir ikke en kolostomi (tykktarmsstomi) noen restriksjoner i matveien, men det betyr likevel ikke at du plutselig tåler mat som du reagerte på før operasjonen. Hvis du fikk vondt i magen av løk eller ble forstoppet av mye fiber før stomien, er det sannsynligvis fremdeles slik med pose på magen også. For det tredje la hun også vekt på samspillet mellom stomisykepleier og pasient, hvor du som pasient kan komme med jevne mellomrom for å oppklare forskjellige ting, eventuelt ringe med spørsmål du føler er mer presserende. På den måten lærer stomisykepleiere også litt mer for hver pasient de møter, for som hun sa, «det er deres erfaringer jeg bygger videre på.»

Kan jeg spise det samme som før?

Skrevet av Ingvild Solberg, eier av Solberg Ernæring og fast bidragsyterpå Kronisk Harmonisk.

Mange pasienter tror de må endre kostholdet sitt fullstendig etter at de har fått operert inn en stomi, men for de aller fleste er kostholdshensynene som må tas minimale. Det som er avgjørende for mulige kostholdshensyn er den anatomiske lokalisasjonen av stomien samt type stomi.

Man skiller mellom ileostomi (tynntarmsstomi) og colostomi (tykktarmsstomi). En ileostomi har en generelt høyere output enn en colostomi – det vil si at volumet avføring i stomien er mye større og konsistensen er flytende. Naturlig nok er også væsketapet høyere ved en ileostomi og et tilstrekkelig væskeinntak er utrolig viktig for å unngå akutt dehydrering. For dem med ileostomi kan absorpsjonen av visse vitaminer, mineraler og elektrolytter være noe redusert. Fordi tarmlumen naturlig blir noe trangere rett før stomien er obstruksjon av tarmlumen noe de med ileostomi også må ha fokus på. Dette fordi fordøyelsen av matvarer ikke er fullstendig så høyt opp i tarmforløpet. Det vil si at de må passe på inntaket av matvarer som kan føre til blokk av tarmpassasjen, som for eksempel popcorn, sorte oliven, grønnsaker med skinn og trevler som tomat og stangselleri, tørket frukt og kjøtt med hinner. For dem med colostomi er det ingen absolutte kostholdsrestriksjoner. De bør likevel ha fokus på et tilstrekkelig inntak av fiber og væske for å unngå forstoppelse.

Felles for både ileostomi og colostomi er gassproblematikk, samt problematikk rundt variasjon i konsistens og lukt på output i stomien. Dette kan i stor grad kontrolleres med bevisste matvarevalg. Gassdannende matvarer inkluderer blant annet belgvekster, en rekke grønnsaker og melkeprodukter, mens asparges, egg, fisk og løk er typiske matvarer som gir sterk lukt. Og mens blant annet bananer, ost, ris, pasta og lyst brød gir en fastere avføringskonsistens, vil grønne bønner, brokkoli, fersk frukt, sterk mat, sjokolade og spinat gi en løsere avføring. Bevisste matvarevalg, regelmessige måltider og fokus på kostrådene på lik linje med den øvrige befolkningen er det som anbefales dem med stomi.»

Hvordan skal jeg komme meg på beina igjen?

Skrevet av fysioterapeut Hanne Fuglø

Når ein er heilt nyoperert, må ting få lov til å tilhele dei første vekene. Heilt i starten vil det å berre komme seg opp på beina vere det viktigaste, noko som ein anbefaler å få til allereie ifrå første post-operative dag. Det med å komme opp og stå har fleire fordeler:

• Du får ei stillingsendring, som er kjempefint for blodsirkulasjon og for å unngå ubehag i muskler og ledd.
• Du vedlikeheld kondisjon og styrke meir enn om du ligg eller sit, noko som gjer at du ikkje må arbeide så hardt for å komme tilbake til formen før operasjonen.
• Du unngår utvikling av sår og reduserer risikoen for infeksjonar i lungene.
• Risikoen for å få blodpropp går ned betydeleg.

Her er det best om man gjer det litt og ofte – på sjukehuset og i dei to første vekene etter at du kjem heim krevjer tilhelninga såpass mykje krefter at aktiviteten fort begrenser seg sjølv. Berre det å reise seg opp, hente eit glas vatn, og kanskje gå og tisse, kan vere ein utmerka runde i starten – og så aukar ein gradvis etterkvart. Kjenn på kroppen – den brukar mykje energi på å få vev til å gro, spesielt dei første dagane, så den seier stort sett ifrå.

Spesifikke øvingar når ein har komen heim

Ved stomioperasjonar, som ved andre operasjonar i buken, er det lett å bli sitjande litt framoverbøgd, noko som kan gjere at ein kan få litt ubehag og smerter i andre deler av kroppen, som til dømes skuldre, hofter eller rygg. Generell aktivitet gjennom dagen vil ofte hjelpe på ein del av dette, men her er nokon gode grunnøvingar som kan brukast for litt ekstra gjennombeveging, som kan brukast frå når ein kjem heim:

• Rulle på skuldrene: Løft skuldrene opp under øyrene, så bakover medan du presser skulderblada saman (gjerne med brystkassa godt fram óg!), og så heilt ned. Gjenta nokon gonger.
• Abdominal aktivering: Ligg på ryggen med beina bøyd opp. Pust inn gjennom nasen. Når du puster ut, kan du tenkje at du trekker navlen ned mot korsryggen, og korsryggen ned mot golvet, utan at du tek i særleg hardt. Hold i 2-3 sekunder og slapp av. Gjenta nokon gonger. Her skal det ikkje vere vondt!
• Knerulle: Ligg på ryggen med beina bøyd opp, slik som i førre øving. Trekk navlen littegranne inn, og la knea gå roleg frå side til side så langt det er bekvemt (dvs. utan at det dreg noko særleg i såret).

Når det gjelder trening seinare, og eigentleg generelt ellers i livet – er det viktig å finne noko ein trivast med, og som det er overkommeleg at ein får gjort 2-3 gonger i veka. Variert aktivitet gjennom dagen, t.d. å gå seg ein tur i lunsjen, bruke hev-senk-pult på jobb/studier om ein har eller gå på den doen i etasjen over i staden for den i samme etasje, er ting ein kan gjere for å snike inn litt meir kvardagsaktivitet. Om du i tillegg får til litt trening eit par gonger i veka er dette supert (og gjerne litt styrketrening også, som ein ekstra bonus!).

…og hvordan blir det egentlig med sex?

Skrevet av klinisk psykolog med erfaring fra sexologi

Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon. Enten man har en fast sexualpartner eller finner seg en ny så vil alltid kommunikasjon rundt sex være viktig. Og spesielt om man er kastet ut i en hverdag med stomi, som du sier.

Jeg er ingen ekspert på stomi, og vet ikke spesifikt hvor mye man kan gjøre med det, men det man alltid kan endre på er hvordan man velger å se på situasjonen (hva vi ofte kaller emosjonsfokusert orientering). Man kan for eksempel tenke at alt er vanskelig eller man kan tenke at disse utfordringene jeg nå opplever er helt naturlig for folk i min situasjon. Og da er ofte kommunikasjon essensielt. Snakk om hva som er vanskelig, spør om råd, be om trøst. Når ting i livet endrer seg utenfor vår kontroll så må man ofte tilpasse seg. Dette er jo også tilfellet med stomi. Og da må man prøve ut hva som passer for seg selv. Ta ting helt rolig, kommuniser om noe ikke føles behagelig, test ut, vær åpen. Ikke føl deg presset til noe. Vær nysgjerrig og test ut nye løsninger på dine egne premisser. Og for at ting skal være på dine premisser må du kommunisere dine behov på en klar og tydelig måte.