For seks uker siden la jeg ut en oppdatering hvor jeg skrev at formen blir bedre for hver dag som går, men at det å skifte pose fremdeles er uvant. Nå, åtte uker etter første operasjon – den andre var jo bare en justering, så den teller jeg ikke med – er jeg tilbake i vanlig form. I løpet av de siste ukene har jeg klatret opp i vinduskarmene for endelig å få vasket vinduene (det viste seg at de faktisk er gjennomsiktige), jeg har vært på Oscarsborg, jeg har begynt å prøvesy til brudekjolen, jeg har skaffet meg jobb, og jeg har kommet dit at jeg kan ligge på magen igjen akkurat lenge nok til en liten massasje.

Formen er, med andre ord, tipp topp! Sårene fra laproskopien gror godt. Separasjonen, vollgraven mellom hud og stomi, gror også fint. Problemet er bare at de brennende smertene i huden ikke vil gi seg, og det er irriterende. Det kjennes som en varm stekepanne presses mot hoftekammen; noen ganger er det ikke glovarmt, men varer lenge, mens andre ganger kan det komme tisekunders smertebølger som får meg til å hyle i smerte. Det at det ikke er noen synlige skader i området hvor det gjør vondt, kombinert med hvordan smertene føles, tyder på at det kan ha blitt noe nervekrøll under operasjonen. Men jeg følges opp ved sykehuset, så ingen grunn til bekymring!

Psykisk sett har jeg også kommet lengre enn ved forrige oppdatering. Jeg har aldri mislikt poseskifting, men som jeg skrev for seks uker siden, gjorde det nok større inntrykk på meg enn jeg ville innrømme. Nå har jeg kommet dit at jeg synes det nesten er litt koselig å skifte pose; jeg setter på podcast, finner frem alt jeg trenger, varmer den nye posen mot huden (hemmelig triks for å få den til å klistre bedre) og synes det er deilig å få på en ren pose. Det tar kanskje fem-seks minutter fra jeg begynner til alt er ryddet opp igjen.

Jeg begynner også å kunne sette pris på hva stomien gjør for meg og for hvordan jeg opplever kroppen min. I går var vi på Gressholmen, en av øyene rett utenfor Oslo, og koste oss i sola med god lunsj. Og for første gang på ganske lenge følte jeg meg ikke syk i det hele tatt!