7. mai i år ble jeg stomioperert. I dag er det 7. november, og etter dobbeltsjekking ved å telle på fingrene har jeg konstatert at det er nøyaktig et halvt år siden operasjonen. Det fortjener vel et lite tilbakeblikk?

De første to ukene etter operasjonen er veldokumentert her på Kronisk Harmonisk med nesten daglige oppdateringer fra sykehussenga. 17. mai var første hele dag hjemme, men også en ganske kjip dag hvor jeg følte på urettferdigheten ved sykdommen; hvorfor må jeg ligge inne med vondt i magemuskler og rygg og vetikkehvor mens alle fra studiet er ute og feirer dagen og mastergrad? Det hjalp ikke så veldig på stemningen at NRK-sendingen var amputert på grunn av streik, men samboeren min dekket på med spekeskinke, ost og kjeks og det gikk fint likevel. Han var også flink til å mase på meg om å opp og gå i leiligheten.

22. mai, to uker etter operasjon, dro vi en langhelg til Roma (også godt beskrevet i eget innlegg). Det ble et Roma på lavgir med late morgener, kollektivtransport, middagshvil og taxiturer hjem på kvelden. Jeg fikk også testet kroppen og fant ut at 10’000 skritt var grensen for hva jeg kunne klare om dagen så kort tid etter operasjon.

Sommeren kom med mye mer fri enn jeg hadde forventet, for det ble ikke noe av den jobben jeg skulle begynne i. Skikkelig dritt der og da, men så gikk det to dager og så var det greit. Jeg sendte nye søknader, kom på intervju, kom på intervju igjen og skrev under på kontrakt. I etterkant er jeg glad for at det ble slik som det ble, for gjennom hele sommeren var jeg plaget med brennende smerter i nærheten av stomien. De kunne komme helt plutselig og fikk meg ofte til å knekke sammen i smerte. Vi tenkte at det kunne være nervesmerter og at det bare måtte få gå over. Mot slutten av sommeren var jeg til kontroll hos stomisykepleier. Hun kastet et raskt blikk på sårene rundt stomien og sa at det var de som gjorde at jeg fikk vondt, så hun satte i gang en lokalbehandling for pyoderma gangrenosum (ikke google det, jeg lover!) og siden den dagen har jeg ikke hatt de smertene igjen. Det er uklart hvorvidt det faktisk var PG, for jeg responderte enormt mye raskere enn normen, men uansett hva det var så har det grodd nå. Vi skipper likevel illustrasjonsbilde her.

Så hva gjorde jeg hele sommeren? Jeg gjorde masse ting jeg elsker! Jeg laget meg mitt eget lille prosjekt hvor jeg designet en pin, fikk den produsert og åpnet etsy-butikk. Dårlig betalt, men jeg blir så glad når jeg ser at folk vil kjøpe den. Jeg fikk også feriert i Skandinavia med tur hjem, tur til svigers i Sverige, spontantur til middelalderuka i Visby og museumstur i Danmark med Mamma.

Jeg begynte i jobb 3. september og siden det har det gått slag i slag. Høydepunktet de siste to månedene er, uten tvil, at jeg giftet meg med svensken min i slutten av september med påfølgende bryllupsreise til Japan. Begge deler var helt uten tøys fra stomiens side. Null lekasje, ingen pratende stomi i kirka og ingen problemer på reise. Jeg spiste en pinlig stor andel av en bøtte popcorn en kveld i Tokyo og fikk litt vondt i magen, men det var det. Og akkurat det var Crohnsmagens skyld og uavhengig av stomi.

I går spurte kirurgen min om jeg var fornøyd med valget. Svaret kom umiddelbart: jeg føler meg friskere nå, med stomi, enn før operasjonen. Jeg slipper unna så mye smerter og har mer energi i hverdagen. Jo visst, det er ikke det kuleste i hele verden, men min verden ble ganske mye kulere med alternativt avløpssystem. Kropp er ikke så innmari farlig.

Dessuten kan jeg gå på do uten å måtte pause filmen jeg ser – slå den, du!