Hverdagen blir aldri kjedelig med Crohns. I går kveld fant kroppen ut at den skulle prøve noe nytt: leddsmerter. Leddsmerter er ganske vanlig ved IBD, og jeg haltet rundt med en rød og vond fot og en øm høyre ringfinger. «Ok», tenkte jeg, «det går sikkert over i løpet av natta.» Jeg våkner halv sju og kjenner at foten ikke er like vond i dag, så jeg setter føttene på gulvet og reiser meg – og går nesten på trynet inn i klesskapet. For i løpet av natta har kneet på det andre beinet blitt såpass vondt at det helt og holdent nekter å bære noe vekt, og jeg har en gangstil som Quasimodo der jeg prøver å komme meg til badet.

(Det går bedre nå, og dette skrives på vei til jobb. Litt haltende, men ikke verre enn at jeg fint kan gå til bussen og – for første gang denne sesongen – skli på glatta og slå meg.)