I midten av mars spurte LMF følgerne sine på Facebook hvilke ord som beskriver deres hverdag med fordøyelsessykdom. Ordskyen over er resultatet. Og det er skremmende. Skremmende fordi det er dette som møter nydiagnostiserte som googler for å prøve å forstå hva de har i vente, og skremmende fordi dette er sannheten.

Jeg tror vi trenger slike utblåsninger. Vi trenger å skrike det ut til vi blir hese. Vi trenger at verden kan stoppe opp bittelitt og se hva det er vi forteller om sykdommen vår, for magesmertene er usynlige, forstoppelsen ligger godt gjemt inne i kroppen, utmattelsen synes nesten bare når vi er hjemme, og det psykiske som følger med er vel selve kronjuvelen på en usynlig sykdom.

Heldigvis er det ikke hele sannheten. Det finnes også mange usynlige sider av sykdommen som har positivt fortegn. Crohns har gjort meg til en mester på system og planlegging; jeg holder oversikt over symptomer, legetimer og nedtrapping av medisiner, systemer som jeg overfører til planlegging av masteroppgaveskriving, husarbeid og privatøkonomi. Crohns har fått meg til å se på kroppen min på en ny måte; den perfekte kroppen er ikke lettere, strammere og klar for bikinisesongen, den er en kropp som fungerer. Jeg har blitt bedre på å si at det holder, at det er nok, og at jeg trenger en pause. Crohns har gitt meg muligheten til å trene på å møte utfordringer, for hvis du kan takle en beskjed om at tarmen er full av betennelse og at du har utviklet antistoffer mot medisinen du går på, takler du også et avslag på en jobbsøknad. Jeg bruker sykdommen som en kilde til å kreativ utfoldelse. Og ikke minst: når du har sittet på toalettet og hulkegrått, er det ingenting av kropp som er for flaut i et forhold.

Jo, sykdommen er en stor del av livet mitt, men ikke alt står med negativt fortegn.