Jeg var så optimistisk da magen så ut til å ha kommet i gang. Problemet var bare at det som kom ut var tyntflytende og ganske lite, og alt som sto bak og stanget begynte å gjøre ganske vondt. CT på dag åtte viste at jeg var full av dritt – bokstavelig talt – og vi konkluderte med at stomien var litt for trang. Du kan tenke på det litt som en dør; hvis dørkarmen er for trang vil du ha problemer med å få opp døra. Så tirsdag morgen, etter en deilig natt på smertestillende, ble jeg lagt i narkose for å tilpasse dørkarmen. Alt gikk fint, og nå kommer det ut som bare det! Det eneste som er litt dumt er at det gjør litt vondt når tarmen trykker gjennom et nyoperert område. Ok, ganske vondt.

Heldigvis begynner tarmen å komme ned på vanlig tempo igjen samtidig som kroppen venner seg til det nye såret. Så nå står bagen pakket og klar ved siden av senga, og jeg venter bare på å få med meg nok stomiposer og medisiner til å klare meg hjemme. 17. mai blir uten bunad og champagnefrokost, men den blir i alle fall hjemme!