Skal hilse fra senga,
jeg kommer med bud;
det kjennes så fredelig her inne.
Jeg har ingen planer om å gå ut;
kun her kan jeg dyna mi finne.

Det rumler i tarm,
det er slikt et kor,
er redd jeg til badet må søke.
Krøket sammen i smerter, ingen kjære mor,
pilledosen må jeg nok øke.

Skal hilse fra senga,
Tramadolens land,
hvor Pinterest og mac har sin bolig.
Min lengsel ut herfra er som er brann,
men her må jeg pent ligge rolig.

(Fritt diktet etter et dikt av Jon Østeng Hov)

I dag er det hjemmekontor. Dagen startet kvart over ett i natt, og det tok fem timer og to paracet før jeg sovnet igjen. Vekkerklokka tok imidlertid ikke hensyn til det da den sa ifra at klokka var sju, og da klaget også magen. Etter å ha forbannet crohnsen min, fikk jeg hjelp av samboer/personlig farmasøyt/varmeflaskefyller til å finne vann og smertestillende, varmeflaske og mac. Og så måtte han også trå til som personlig IT-konsulent da jeg ikke klarte å laste opp nyeste versjon av et dokument som resten av gruppen min trengte, for det å gå i dagens møte kjentes helt uaktuelt.

Så i dag er det hjemmekontor med t-skjorta bak fram fordi jeg ikke orket å bruke krefter på å snu den rett vei da den først var kommet på. På universitetet holder vi på med et arbeids- og organisasjonspsykologisk prosjekt på 20 studiepoeng, en slags praksis. Dette er det siste som skjer før det blir et år med masteroppgave. Klassa er delt inn i fem grupper à fire personer, og hver gruppe jobber med et eget prosjekt på oppdrag fra en ekstern kunde. Det vil si at vi er i ordentlige møter med ordentige voksne, at vi har på ordentlige kontorklær, og at vi har ID-kort dinglende på magen. Og heldigvis har vi en veileder som står klar til å passe på at vi ikke går helt på trynet. Når det gjelder det organisatoriske med et slikt gigantisk gruppearbeid, vil jeg slå et slag for Basecamp. Vi bruker nettsiden og appen til å holde styr på oppgaver og avtaler, og best av alt: det er gratis for studenter! Jeg har også funnet ut at man kan få tilgang til office-pakken som UiO-student. Det tok bare fire år å få med seg det, men bedre sent enn aldri. Og takk til internettet som lar meg pusle med småtteri hjemmefra.

Lenge leve hjemmekontor!